Det er et stadig sug i meg etter å lage disse små figurene. Flere typer som vil ut av leirklumpene. Hvor kommer de fra? Hvor skal de hen? Det er på en måte unødvendig tidtrøyte, for jeg vil jo ikke ha flere hundre av disse på hyller og i karmer, skape dem er det som interesserer meg. Kanskje noen blir solgt en dag, noen har havnet hos venner og familie. De kunne få kontaktannonser, “noen som passer for meg”?

Bortsett fra disse går livet sin gang. Det er alltid så mye å holde på med, livet har virkelig mye å by på. Dans er fantastisk bra. Alle skulle danse. For meg frigjør det så mye glede, og det er noe av det jeg higer etter. Kjenne meg lett og glad, Lykke kort og godt. Heier på livet!