Snart er jula her igjen, og hverdagen settes på pause. Vi får fri. Da skal vi kose oss da. Vi skal spise alle de fete tingene vi er redd for ellers i året – i alle fall i den mengden, og ta det mye med ro. Kan undres over om det er det vi egentlig lengter etter. Med 1/2 kilo smør fra julebaksten i magen, ribbefett og poteter, er det virkelig det å slappe av foran tv, med konfektesken i fanget vi lengter etter? Kan tenkes det er tur i skog og mark er det kroppen vil ha, om vi lytter. Det er avslapning det også, og følelsene når vi kommer inn igjen!

Før vi kan få denne gevinsten, altså jul og fri, er det denne stria.  Det henger liksom i fra gammelt av, at dagene før jul skal inneholde stri. Ikke like voldsomt som før, men dog, litt småhektiske kinn og høye skuldre hører med. Har vi husket å legge planer for julen? Er alle gaver kjøpt inn? De kakene vi bare må ha, når skal de bakes? Pakker og kort som skal sendes, når er egentlig fristene?  Hvor går grensene for hvem vi skal huske på, og ikke minst, hvor mye skal vi handle for? Og stemning, huset skal komme i den rette stemningen, med lys og pynt. Jeg henger med, mens ordene “the show must go on” surrer rundt i topplokket.

Adventstiden skal også inneholde kos, masse kos. Det bugner i gode tilbud, både med julebord som er et gode, selv om det kanskje ikke frister å gå på jobbens årlige, eller det med den gamle gjengen, hvor vi bare tviholder på tradisjonen uten å ha så mye felles lengre. Julekonserter serveres, over en lav sko, og det bør ha blitt noen i løpet av desember, vil jo komme i julestemning. Juleteater og julefilmer er også fristelser, som et hvert dannet menneske prioriterer, eller burde.. Julegrantenninger er vi ferdige med, må bare innrømme at jeg har fått med meg en. Gapte og sang julesanger sammen med hundrevis av andre frammøtte. 

Da gjenstår det bare å minne meg selv på hvor godt det faktisk er når hverdagslivet tar en pause, vi har fri fra ytre kjas og mas. Kveldene kan bli lange. Frokostene likeså. Sene og lange, med ild fra peisen og null stress. Da er det godt med fri. Mørket kan være så mørkt det vil, for vi står ikke opp klokken 6.30 allikevel.