Våknet unødvendig tidlig i dag, mens det enda var mørkt ute. Men, det var et lyst mørke. Bakken var dekket av litt snø og frost. Nå kommer det hvite lyset sigende også, snart har det fått overtaket på vinternatten. Det er fint å iaktta brytningen, se hvordan former trer fram igjen som tydelige busker og trær, vedstabler og glemte hagemøbler.

Inne er lyset gult, på morgenen oppfatter jeg det som ekstra gult, og tillegger det varme. Det er ikke spesielt varmt inne hos meg, så morer meg med å tenke på bedraget. Det ser varmt ut, ergo er det varmt, og jeg kan kaste ulltrøya. Gjør jo ikke det, men leker med tanken. Huset er av eldre modell, naturlig friskt på denne årstiden. Har hørt at man tenker bedre i litt kaldt innemiljø, holder et høyere tempo, og jeg har ulltøy, dermed utsetter jeg vedfyring til kvelden.

Det nærmer seg jul, og derfor ligger det pinnekjøtt i bløt. Det er ingen forankret juletradisjon her i husholdet, med pinnekjøtt i julen. Men, det er nydelig, og barna samles i dag, så det blir fest. Førjulsfest. Eksklusiv. Og kvelden vil bli fylt av lukten av røkt får. Og fyr i peisen. 

Lyset er sterkere nå, ute, lyset fra gatelyktene og lysslyngene til naboene blekner. Snart forsvinner effekten av alle disse lyspærene for en stund, minner oss om overfloden/ sløseriet, til det igjen blir ettermiddag, mørket kommer tilbake. Da er det en fryd å se på de glitrende små lysene, som pynter opp desembermåneden.

Det er en ny dag, jeg får skride til verket, i  glede over livets evige mysterier. Som lys og mørke, natt og dag. Slenger på drømmer og virkelighet også, for drømmene sitter i en stund, til virkeligheten tar over. Denne brytningen kjenner jeg klart på nå, drømmene fader ut, jeg er klar for dagen.