Forsøker å dypdykke i det mentale arkivet. Skildrer tanker i øyeblikket. Klar over at stemninger er like flyktige som øyeblikket. Tror påstanden om at vi må bevege oss for å være i balanse er sann, og at kjærligheten er størst. Altomfattende, altså ikke den romantiske tosomme, men den universelle. Elsker vi naturen med alt livet, og behandler det med respekt, da har vi grunn til å smile, også til oss selv. 😀