I vinter en gang fikk jeg endelig hentet et lass med sko.  Et lass med brukte sko fra den avviklede Marions Bruktbutikk i Larvik. En butikk som hadde vært drevet i over 30 år, og som en venninne hadde engasjert seg i. Skoene tenkte hun kunne være interessante for meg, og det hadde hun helt rett i!

Det var et lite fjell av sko som var lagt i kasser og søppelsekker, og som jeg fraktet med meg til skomakerverkstedet mitt i Gamlebyen i Fredrikstad. Der var planen å få pusset de litt opp, og gi de nytt liv.

Med skoene vel i hus begynte jeg å kjenne på litt stress. Dette var en mye mer omfattende jobb enn jeg hadde tenkt, og fokus på disse skoene måtte prioriteres etter kundesko og andre ordinære arbeidsoppgaver. Min venninne tipset meg om at det gikk an å søke om prosjektstøtte, som kunne være til hjelp. Til min store glede fikk jeg støtte, og prosjektet trenger ikke være ferdig før til våren.

Dermed økte motivasjonen igjen, skoene skal få stige “opp av asken”, eller egentlig ut av esker og sekker, og skinne. Skinne etter de har vært gjennom skomakerbehandlinger. Første skritt har vært å sortere, finne par, og få en oversikt. Her fikk jeg god hjelp av en skomakervenn, vi hadde dugnad i flere timer.

Med mange par samlet har jeg et utgangspunkt å jobbe videre med. Planen min var å fikse alle, men i prosjektperioden må jeg velge ut noen par. Disse skal få god oppfølging, fotograferes underveis i prosessen, og ferdig resultat. Planen er å lage en illustrerende utstilling. Ønsket er at bevisstheten rundt reparasjoner skal øke, og forhåpentligvis vil noen kjøpe skoene. Så de får et lengre liv, enten i travle bygater, på et dansegulv, i skogen eller på vei opp et tre.

Men, som med oss mennesker nå for tiden, det var veldig mange single.  Og mange av de single var flotte. Lekre modeller som fortjener å vise seg fram. Sorte pumps  var det mange av, de jeg har lenket sammen og  hengt opp på et vis. De skal få bedre oppheng etterhvert, men de er iallefall ikke glemt.

Fortsettelsen følger.

Det har blitt 15.september og søndag. Jeg har fri, og kom på at det er på tide med en liten oppdatering. Prosjektet lever videre, først og fremst i hodet, men også litt i hendene. Jeg har valgt ut en del skopar som er lagt til side for videre arbeid. Jeg har fått fotografhjelp av den yngste datteren min til fotografering av de single skoene, og lærte noen triks jeg skal bruke ved billedtaking av skoene før under og etter arbeid med de utvalgte.

Prosjektutstillingen tenker jeg også på, hvor skal jeg ha den, og hvordan skal jeg gjøre det? Har bestilt forstørring av noen bilder jeg venter på og får i løpet av noen dager, det blir spennende! Tenker å kombinere foto, sko og noe tekst. Det kan være morsomt å personifisere skoene litt, kanskje. Spille på følelser, som vil øke behovet for å ta vare på det vi har, kanskje.

Jeg har ganske mye veggplass i verkstedet, har hatt en del utstillinger der, eksterne utstillere med bilder, men tenker at jeg bør tørre å prøve meg utenfor. Vurderer hvordan jeg skal kontakte biblioteket og rådhuset, for å få ha utstillingen der. Det er jo et poeng at den når ut til flere enn de relativt få som kommer innom verkstedet. Kunder har allerede fokus på å reparere, det er de andre jeg vil nå ut til. Kanskje flere unge vil få en aha-opplevelse også, for jeg har opplevd en begeistring over at sko kunne pusses, og dermed se fine ut igjen.

Arbeidet pågår, selv om det er lite fysisk og praktisk å vise til akkurat nå.

Ny skriverunde med oppdatering, og nå skriver vi 7.november. Jeg har endelig snudd meg rundt og sendt mail til kommunen, med forespørsel om deltakelse på en utstilling. Jeg håper å kunne få stille ut i en miljøsammenheng, hvor det er mye fokus på reparasjoner og gjenbruk. Det er i tiden nå, så jeg velger å være optimist, tror det kan være mulig. Fokuset på håndverket vil jeg naturligvis flette inn, men tror flere er opptatt av miljø enn håndverk, og vil nå ut til så mange som mulig. Jeg er så optimistisk at jeg tror flere vil bli skomakere igjen, bare de blir minnet på mulighetene.

De utvalgte skoene til prosjektet har begynt å ta form. Det er morsomt å holde på med dem, og se hvordan de reiser seg. Jeg har også tatt meg friheten å bytte ut deler som ikke er brukbare med nye  materialer, det gir et løft. Målet mitt er å ferdigstille skoene i løpet av november, og jobbe med fotografier/ layout etter det.

Jeg tar bilder underveis, forsøker å huske på triks vedrørende lyssetting, bakgrunn, utsnitt. Det er litt utfordrende i arbeidsprosessene, men velger å ha med bilder til tross for litt variert fotokvalitet. Tenker det er godt å illustrere hva skoene gjennomgår. Men, det er lett å glemme å ta bilder underveis også, fordi jeg er opptatt av arbeidet. Tenker det vil lande på noe som kan interessere andre.

Med et sånt prosjekt hengende over seg går tiden så alt for fort! Nå har det blitt langt uti januar, og fortsatt er ikke alle skoene klare. Det nærmer seg, men med gamle sko dukker det stadig opp overraskelser. Materialer som går i oppløsning og må byttes, eller sprekker, og må lages nytt. Det er spennende, men tar også tid. Og, jeg må prioritere kunder først, tenker at dette må komme i andre rekke.

Jeg har fått svar fra biblioteket og kinoen, kan ha utstillinger der. Det er en gledelig nyhet for meg, da vet jeg at jeg jobber mot noe konkret. Interessant å gruble på hvordan det skal se ut, ønsker å lage en utstilling som gjør folk nysgjerrige. Så de ser, og forhåpentligvis også blir mer bevisste på at sko kan repareres.

Kjenner på spenning, for jeg vil klare det bra. Vil at reparasjonene jeg har gjort virker overbevisende, selv om flere av dem er synlige. 

Jeg fattet mot, og spurte en jeg kjenner om litt praktisk hjelp med bildene. Takk og pris har hun sagt ja, så nå er det opp til meg å finne tid for en samtale og ideutveksling. Det kan ta noen uker med fremkalling, så bør ikke vente for lenge nå. For å få flyttet lettvegger bør jeg nok ha hjelp til selve utstillingen også, så skal spørre noen. Samles over en pizza et sted, og legge en slagplan, er det jeg planlegger.

Fortsatt januar, og jeg fikk møtt litt ekspertise i dag, så planene er tydeligere for meg. Interessant hvordan følelsene rundt prosjektet varierer fra dyp fortvilelse og stress til entusiasme og glede. Nå ser jeg at jeg rekker å bli ferdig, og kan klarere se for meg hvordan utstillingen vil bli. Fikk noen lure tips som jeg kan jobbe videre med. Og det er kun et skopar som gjenstår, av planlagt restaurering. 

Må jobbe med tekst, og få hjelp til å ta noen bilder av meg i arbeid – eller bruke noen jeg har. Kjøpe inn litt ting jeg trenger til oppheng, og ikke minst finne ut hvor jeg skal trykke bildene. Fikk tips der også, så ser lyst på det. Fortsatt mange uker til 5./6.april!

Snart er februar også tilbakelagt, og jeg er overraskende rolig. Ser at det løser seg! Har bestilt og hentet fargepatroner på posten i dag, får hjelp med å printe bilder på proff printer hos Hanna, som også har tatt noen portretter av meg i arbeid/ verkstedet. Teksten jeg skal formulere til utstillingen driver og modner, og må være klar når bildene skal printes en gang i løpet av et par uker.  Målet skal jo være å vise fram håndverket like mye som skoene. Forhåpentligvis lykkes jeg, men merket at det var lett å glemme å ta bilder i arbeidsprosesser som er selvfølgelige, mens jeg holdt på med reparasjonene.

Andre uken av mars, og jeg har fått skrevet ut mange av bildene. Det er spennende  – nå ser jeg for meg hvordan utstillingen kan bli. Gleder meg! Tror det kan være interessant for folk å se, at de vil få et godt innblikk i hva skoreparasjoner kan gå ut på. Oppdaget også at jeg har slurvet litt med dokumentasjon på et par av skoene, har nok tenkt at det ikke var så mye å ta bilde av “enkle grep”, men forstår at selvsagtheter for meg ikke er det for en uten erfaring med faget. Uansett – skoene vil også vises fram, så tilskuerne får undersøkt dem om de vil.

5.april blir det åpning av utstillingen, i foajeen ved Fredrikstad kino. Jeg er så heldig å få hjelp med monteringen, og ideene er temmelig klare. Kl 18.00 skal det være åpning, med litt enkel servering og underholdning. Spennende å se hvordan responsen blir.

Utstilling skal henge fram til 24.april, så forhåpentligvis kommer mange til å titte innom. Vil jo være litt folkeopplysning for de som ikke har noe forhold til skomakehåndverket i dag.

Og, for de single og lekre skoene som ikke får delta på utstillingen: her følger noen bilder, som kanskje kan friste. De ble pusset og stelt med, og er stilt ut i verkstedet.

Nå har åpningen av utstillingen vært, og det ble en bra opplevelse! Det kom ikke så mange, men responsen var god, og jeg har tro på at mange vil få den med seg i løpet  av perioden. Poenget med å vise fram håndverket, og mulighetene for reparasjoner, ble oppfattet som ønsket. Og, mens vi hang opp utstillingen var det flere som tittet innom med interesse. Overhørte en mor som begeistret viste ungene sine rundt, forklarte at sko kan repareres.

Henrik kom litt sent men godt, etter en lang reise med buss for tog og sommel og rør. Spilte vakkert, og satte en bra stemning.