Det har akkurat blitt august, og fortsatt er det mye sommer igjen. Takk og pris må jeg si, for det er deilig med lyset og det frodige plantelivet. Og sommerlivet.

Det er unektelig mange av oss som tar livet mer med ro på sommeren. Maser og kaver mindre rundt, og har et lavere stressnivå. Jeg opplever at hele byen er litt mer nedpå på denne tiden, og nyter det.

Når det er sagt merker jeg at det har vært litt vanskelig å nyte sommerkvelder ute i juli. Ofte har jeg fortet meg hjem, og stengt både dører og vinduer. Vind og vær ute og mer lunt og rolig inne. Eller vært ute med litt for lite klær og kommet hjem nærmest frossen, fordi ullgenseren lå hjemme, bare sommerjakken var med.

Sommerlykke er for meg blant annet å gå barbent i gresset. Denne sommeren har jeg knapt gjort det. I juni da vi hadde deilig varme dager hadde jeg masse tistler på plenen, så det var nærmest en lidelse å gå uten sko, og etter jeg fikk luket de bort har jeg stort sett hatt sokker i skoene. Og knapt gått i gresset. Har som sagt holdt meg inne. Når jeg ikke har vært ute og plukket bær, da, mange bringebær i år!

Avslutningsvis må jeg understreke at dette ikke er ment som en klage, men en refleksjon. Jeg bor i nordiske forhold og de er fullt levelige.