I dag kjenner jeg på en stor takknemlighet og glede, over gode opplevelser gjennom helgen.

Den startet med forventninger og spenning over å arrangere håndverksmarked utenfor verkstedet på lørdag. Været ble helt strålende, og det kom en del folk, så det ble vellykket. God stemning og morsomme samtaler. Og de fleste var fornøyde med salget.

Marianne som stiller ut foto kom med en hel gjeng. Det var flott! De var ivrige tittere av utstillingen, og Erika som jeg også har møtt på dans i Drøbak, kjøpte en hel gjeng av figurene mine. Det var et stort øyeblikk, å se og høre hennes opplevelser av mine små typer. Jeg ble rørt over engasjementet, og snakket meg litt bort når jeg skulle forklare hvordan arbeidsprosessen foregår.

Da jeg startet å lage figurer brukte jeg bare fingrene i utformingen. På detaljer brukte jeg neglene. Trengte jeg å lage dype øyehuler brukte jeg en strikkepinne. Men, jeg har jo funnet noe gammelt verktøy på bruktbutikk som jeg har brukt på de siste. Det hadde jeg helt glemt da jeg sto der og pratet i går, og må rette det opp – vil jo ikke juge.

Og, siden responsen var så bra i går våknet jeg tidlig i dag, motivert til å skape noen nye små vesener. Det gir meg en ubeskrivelig god følelse å se hvem som dukker opp fra leiren, blir glad i dem med det samme. Hørte på psykolog podkast om følelser mens jeg holdt på, og blir obs på at det er mye enklere å lage triste, melankolske, redde, forsiktige, sjenerte enn gira, glade , euforiske figurer. Og kom på at det går igjen i bilder og skulpturer i kunsthistorien, det er nærmest mer troverdig med tyngde enn letthet. Vi har visst mange flere følelser på den tunge enn den lette siden av skalaen, så da gir det god mening. Vi vil kanskje ikke snakke så mye om det, men merker gjenkjennelse.

Gårsdagen avsluttet med konserter. Først jazz med Leif Simensens minnesquartet, hvor sønnen var gjestegitarist på to låter. Det var en fornøyelse, vi foreldrene satt der og strålte av stolthet. Den andre konserten var Ask Carol, en spennende duo fra Østerdalen som jeg bare må oppleve igjen.

I dag fikk jeg endelig sett forestillingen “Et klovneliv” av tbteater, på Salt og Oslo fringe. Det var en flott forestilling med dyktige klovner. Overraskende og morsom start med en klovnefødsel! Fulgte livet til denne klovnen, som traff en annen klovn og levde sitt liv gjennom ulike faser og opplevelser.

På Tegnerforbundet var det siste dag av Tove Janssons utstilling- heldigvis fikk jeg sett den! Nok en inspirerende opplevelse denne helgen, i godt selskap med en søster. Hyggelig å møtes, dele gode opplevelser og rekke et kafebesøk. Med bilen i et sentralt parkeringshus ble samværet litt begrenset, siden takstameteret holder et høyere tempo enn min lommebok.

Den store fordelen med å kjøre fra Oslo på tidlig ettermiddag var at jeg fikk mulighet til å besøke min tante i Ås. Hun var hjemme, uten planer, så jeg ble skjemt bort med både middag, dessert og kaffe med tilbehør, i tillegg til hyggelig prat og mimring over svunnen tid og slektninger. Det er fint å snakke med henne. Godt å blåse litt liv i både min lenge døde far og bestefar, som har vært viktige personer for meg.

Den nye uken nærmer seg, og den kan bare komme, jeg er klar.