Tenk, 30 år har gått siden livet mitt ble fyllt av uendelig kjærlighet. En kjærlighet jeg trodde jeg ikke hadde. Eller ikke turde å kjenne på. I det øyeblikket barnet var der var jeg solgt.

Det har ikke alltid vært like enkelt å vise kjærligheten, og sette den over andres krav, ønsker og behov har jeg ikke klart, men like sterkt har den alltid vært der. Og med flere barn har kjærligheten bare ekspandert. Jeg som trodde det var umulig for meg å elske, fordi jeg kan miste, og det gjør for vondt.

Takk og pris at jeg ble beriket med disse barna, som stadig lærer meg noe, og minner meg på hva som er viktigst i livet. Selv om hverdagen ikke nødvendigvis er fyllt av gode valg til enhver tid.

Takk!