Livet handler om mange valg, eller for å si det på en annen måte, vi står ovenfor så mange valg i livet. Hele tiden. Og hver gang vi velger noe velger vi bort noe annet. Ved hvert valg velger vi bort mye mer føles det som.

Da jeg var ung og i ferd med å skulle avslutte på videregående skole var første gangen det virkelig slo mot meg, at jeg måtte ta valg. Heldigvis var det en venninne som hjalp meg veldig ved å invitere meg med på sitt valg. Møbelsnekker grunnkurs ble det. Kunne like godt gjøre det som noe annet, siden livet fløt forbi. Har ofte sett for meg at jeg satt i en liten robåt uten årer på et åpent hav. Ingen retning – ingen mål, bare bli drevet rundt.

Det stoppet jo selvfølgelig ikke med møbelsnekringen, det var bare en liten havn. Et år går fort, og valgene begynte å lure rundt alt etter et halvt år. Valgene for veien videre. Og det var viktig, selv om det var for mange valg. Jeg husker jeg tenkte at jeg ville bli husmor. Finne en mann og gå opp i han og familielivet. Fortsette der det slapp en gang, da pappa døde og familielivet gradvis løste seg opp. Kanskje det ville skjedd uansett, på en måte, ettersom vi vokste til og flyttet ut, men det opplevdes så drastisk, og etterlot savn og tomhet.

Husmor ble ikke et realistisk valg, mannen dukket ikke opp. Eller, om han gjorde det tok vi ikke det rette valget. Og livet som rev eller sporhund var igang. Beveget meg litt i den ene retningen og litt i den andre. Luktet på noe før noe annet virket bedre. Det var en tid med mye uro, siden mye virket spennende en stund, men ikke spennende nok. Klarte ikke å fordype meg i det jeg holdt på med. Det vanskeligste var kanskje å lytte innover, og velge for meg. Ha tro på meg selv.

Og valgene har bare fortsatt, uansett hva vi holder på med innebærer det konsekvenser. Store og mindre valg, som kan ha store ringvirkninger. Det er lett å tenke tilbake og være selvkritisk til en del, selv om det ikke er noe poeng i det. Fortiden går det ikke an å gjøre noe med, bare her og nå.

Og det er akkurat det som er dagens dilemma. Valget jeg tok med å starte eget firma, som innebar mye mer enn jeg tenkte på – og kunne forutse, på godt og vondt. Igjen kommer vektskålen opp, den evige vurderingen for og imot, som tar mye tid i mitt liv. For, på en måte har jeg tatt et veldig klønete valg ved å jobbe full tid som skomaker, masse jobb og lite penger. Samtidig har jeg full kontroll på arbeidet mitt, er min egen sjef og styrer dagene selv. Friheten i det er mye verdt, både i forhold til tid og penger. Barna mine er store og klarer seg, så det går ikke så veldig utover dem at jeg ikke har mer å gi dem.

De får jo huset mye for seg selv når de er her, siden jeg er mye borte. Det er en frihet for dem også. Om det er det de ønsker. De har jo ikke valgt, så igjen et dilemma.

Og jeg vet at det er høst. Mørket og kulden kryper mer og mer innpå meg. Det er en tid jeg fort kan kjenne på behov for å krype inn i en lun hule. Energien daler, både ute og inne, og det er tyngre å motivere seg til jobben. Holde tempo oppe, og få de evige resultatene. Det holder ikke å være, det må hele tiden produseres. Fridagen er snart over, får hurtiglade før ny arbeidsuke med nye valg.