I det siste har jeg blitt minnet på hvor heldig jeg er. En dag kom det en kunde innom med en kransekake – og ønske om god jul. Det var utrolig hyggelig, og den første kransekaken jeg har fått tror jeg – så stas! Har også fått sjokoladehjerter og juleønsker, med mer.

Stadig oftere har jeg opplevd hyggelige komplimenter her på jobben, og andre steder. I tillegg til mange spennende samtaler, som gir rom for ettertanke. Da føler jeg meg så heldig, som får ha denne arbeidsplassen! Blant annet takket være moren min, som hjelper meg når det kniper økonomisk.

Etter legesjekken nå nylig kan jeg smile, for takk og pris er helsen god. Det er ikke noe å ta for gitt, nok en gang blir jeg minnet på hvor heldig jeg er. Litt slitasjegikt riktignok, men det lever jeg fint med. Blir forbundet med de eldre konene jeg kjente i Hallingdal som barn, de som snakket om gikta. Det var det eksotisk å høre om som barn, litt morsomt å være der selv. (Mange i slekta har og hadde også dette, og som legen sa : alle får det).

Med opplevelser av å være heldig kjenner jeg også på dyp takknemlighet og glede. Det er mye å være takknemlig og glad for i dette livet. Ting jeg kan ta for gitt, ting jeg kan overse. Når jeg rir på en positiv bølge, som jeg gjør nå, da ser jeg mye av dette gode. Det er deilig å merke seg, ikke gå med mantraer som at livet er en evig lang motbakke fremst i pannen. Det er selvfølgelig motbakker også, men kupert terreng. Nå tror jeg faktisk jeg svever ned en passelig bratt bakke med nysmørte ski, medvind i håret og vintersol i fjeset. Og snart er det jul igjen fridager!