Å våkne første juledag å vite at det ikke trenger å skje stort, bortsett fra å varme litt mat og organisere ett måltid, fyre i ovnen og rydde litt på kjøkkenet – det var en nytelse! Gikk faktisk ikke ut av døra en gang, enda det var nydelig vær og vakker snøvinter der ute. Det var fint å se ut på det, nyte alt lyset fra min lune hule.

I dag er det også fint vær, og en rolig morgen. Men i dag er det tid for en utflukt til Nesodden og det store juleselskapet. Det er et høydepunkt for både unge og eldre, treffe mange hos storesøster og hennes etterhvert folkerike familie. Det blir mye prat, latter og kanskje sang, og mye godt å spise.

Tilbake til øyeblikket; sitter og titter ut på det klare lyset, snøen gjør det nesten blendende, og drikker en kopp te. Kaffen er traktet, så snart er det over til den. Må ikke se på klokken, passe tiden, gå gjennom ny arbeidsdag i hode. Kan bare sitte å kjenne på at jeg er, her og nå. Litt trøtt i øynene, men forkjølelsen fra i går er nesten borte, ikke vondt noe sted, og jeg kan høre lyder fra de andre i huset. De som fortsatt ligger i sengene sine og kanskje drømmer. Sitter og kjenner på hvor godt jeg har det.