Hører teksten til denne poplåten ( https://open.spotify.com/track/4j2non7vSAI1dZwsBIdGLz?si=rsKgZfs0Q1Wo0wy08hbe8Q ) i hodet mens jeg sitter på kjøkkenet med døren lukket og stråleovnen på. Rommet er 4 – 5 kvadratmeter stort, så ingen stor boltreplass direkte, men varmt og deilig. Liker meg godt på kjøkkenet mitt. Særlig med et tent stearinlys foran meg.

Har vært på skitur i dag, kjenner på et velvære. Det var nydelig skiføre, og ikke kø i løypene der jeg gikk, selv om det var søndag. Fikk med meg en vakker solnedgang på vei hjem, og fikk den gode bølgen i kroppen etter yttertøy var skrelt av. Denne velværen er faktisk helt gratis, om man har skiutstyr og ikke trenger å kjøre til skiløypene. Akkurat nå er det bare å gå opp i skogen – fantastisk!

Jeg trakk meg raskt inn i boksen, lukket skyvedøren, satte på varmeovnen og tente lyset. Perfekt! Og ringte en kjær søster. Snakket om løst og fast fra et lite perspektiv. Hun var ute og gikk, var nede ved en brygge på Nesodden, labbet i snøvær, mens jeg satt her i stillongs på et sitteunderlag i ull og tittet ut. På snøvær etterhvert – så det kom hit også, men mest snødekte tak og lys fra naboers vinduer.

Der sitter naboene mine i sine liv eller bokser om du vil, og aner lite om at jeg skriver om at det lyser i deres vinduer. Der lever de sine liv med sine sorger og gleder. Undrer meg litt over hva de holder på med før jeg trekker fokus tilbake. Tilbake til bordet foran meg, flammen i lyset, lydene fra kjøleskapet, og dermed opplevelsen av at jeg er sulten. Jeg må lage meg noe mat snart.

I dag blir det naturris og grønnsaker. Gleder meg. Til å lage maten, kjenne luktene, lydene av tilberedningen, og til å spise den. Ved å skrive dette blir jeg mer sulten, så får komme meg over i handling.