Da jeg var ung lærte jeg en lekse, jeg bedro min første kjæreste som jeg var veldig begeistret for, og den påfølgende smerten jeg påførte oss begge var nedrig. Fra da av har trofasthet i parforhold helt klart vært en dyd – for meg.

I vennskap har jeg det på samme måten, å være trofast mot en venn er en dyd. Jeg strekker meg mot det, men det er ikke alltid jeg strekker meg langt nok. Noen vennskap trenger pauser, noen vennskap avsluttes, det er også noe å akseptere og tåle. Følelsesmessig henger jeg fast, jeg vil ikke gi slipp, vil ikke svikte. Kanskje har vennen følt seg sviktet lenge, så det er en tapt sak. Da er ikke trofasthet en dyd, kanskje.

I arbeidslivet er jeg ikke så sikker på at trofasthet er en dyd, lenger. I gamle dager var det beundringsverdig å være på samme arbeidsplass i alle år, og få en gullklokke var en ære. I dag er du kanskje mer interessant om du har byttet arbeidsplasser og oppgaver gjennom yrkeslivet. Det er nok fortsatt bra å være lojal mot arbeidsplassen du er på, men ikke nødvendig å føle deg forpliktet, trofast mot jobben. Jeg har tenkt mye på dette, fordi det skaper en splittelse i meg å slappe av på det. Når jeg har vært ansatt har jeg følt mye på at jeg må gjøre mitt beste, stå på for verdien det koster å ha meg ansatt. En gammeldags dydig oppfatning, som jeg forsåvidt ikke vil slippe. Ved å være min egen sjef får jeg naturlig nok litt ro rundt det.

De siste dagene har Google ringt meg, eller, det er hva jeg har trodd. Nå har jeg imidlertid forstått at det er ulike mediebedrifter som selger bedrifters synlighet på Google, for å bruke egne ord på det. Jeg har hatt et kundeforhold til en bedrift, og har blitt snakket inn i en annen, og kanskje ender jeg opp med to forhold nå, uten at jeg kan se det store behovet. Jeg kom i en veldig skvis, følte at jeg måtte være trofast mot de jeg allerede hadde et forhold til, selv om det virker som de andre har mer å tilby. Dermed dukker ordene er trofasthet en dyd opp i meg, både med undring og sarkasme. I slike situasjoner skulle jeg absolutt hatt en ansatt som kunne forholde seg til markedsføring, jeg var mest opptatt av sømmer i en båtkalesje mens selgerne drev og ringte og mailet.

Trofast/ moralsk/ gammeldags – de går litt over i hverandre, de begrepene, selv om det nok er viktig å lære seg å henge med i tiden tror jeg det er bra med slike verdier. Ta ansvar for sine handlinger, også sine feil, og forhåpentligvis bli litt klokere. Om enn litt fattigere. Snart en ny arbeidsdag med sine utfordringer, valg og avgjørelser.