Har lagt meg på sofaen. På ettermiddagen, enda jeg er frisk. Ligger her og kjenner at kroppen er tung og slapp mot underlaget. Det prikker litt deilig i leggene og føttene etter noen timers hagearbeid.

Ryggen kjennes også litt tung og varm, nesten myk mot underlaget. Pulsen dunker forsiktig i øvre del av ryggen, små vennlige dytt ut mot vingene.

Og snart tror jeg de tar fatt, i det jeg flyr ut i drømmeland. For her jeg ligger kjenner jeg at pusten stadig blir langsommere, fingrene også, hvert ord tar lengre tid å skrive, øyelokkene er tyngre og tyngre, vil gli igjen.

Selv om jeg ikke har gått i tog eller markert på annet vis er det sannelig bra med 1.mai!