Hvor stor er en tabbekvote? Hvem har tilgang til en? For ikke å glemme – hvem bestemmer hvem og hva som inngår i kvotene?

Jeg bor jo nokså nær grensen til Sverige, og har kvoter å forholde meg til der. De er relativt oversiktlige, noe konkret å forholde seg til. Staten tar ansvar. Når det gjelder tabbekvotene er det straks verre.

I noen situasjoner og med noen mennesker virker tabbekvoten uendelig. Det virker beroligende/ betryggende samtidig som det kan by på etiske dilemmaer. Jeg snakker her om nære familierelasjoner, hvor nærmest uansett hva man sier og gjør blir det akseptert, eller i det minste er det ikke så avgjørende at man mister hverandre. Det kan gå på respekten løs, og dermed bli nokså umoralsk, tenker jeg. De nærmeste fortjener absolutt respekt, selv om de elsker oss med alle feil og mangler og vice versa.

Da er det noe ganske annet i en jobbsituasjon, der er det lettere å nå kvoten. Om du for eksempel liker å slappe av en del, ta ting i ditt tempo, kan dette bli en prøve. For, hvor mange ganger kan du forsove deg, ta for lange pauser, komme for sent på møter før tabbekvoten er brukt opp? Igjen kommer det an på relasjonen til de andre på arbeidsplassen, jo nærere relasjon jo lettere å møte forståelse og få tilgivelse og større kvote.

I min jobb, hvor tabbene kan bli tydelig fysiske, undrer jeg over det samme – hvor mye tåler de? I verste fall har jeg erstattet sko – og klarte å beholde kunde. Å komme for sent, som jeg gjør sjelden, er merkbart uakseptert. Tror det har skjedd 3 eller 4 ganger, og typisk nok har jeg fått klager, noen har kommet til stengt dør, selv om jeg kom med neste ferge et kvarter etter var det for mye. Usikker på om jeg har mistet kunder på det, men det er sårbart, og mulig noen har gitt meg opp.

I alle mulige forhold vil det dukke opp, på dans, med naboer, venner, kjærester. Tror det er viktig å forsøke å oppføre seg ok, behandle folk med respekt, be om unnskyldning om det trengs, ikke ta andres greier for personlig å la seg krenke, være raus! Å være trygt forankret i seg selv er det beste utgangspunktet for tabbekvotehåndtering, tror jeg.

En nabo var uheldig og kjørte på søppel-/ kompostopplegget mitt for et par dager siden. Han har vært her og snakket om uhellet med sønnen min, sagt han skal rydde opp. Dermed gikk jeg fra oppskaket da jeg så det, til rolig. Dette er en nabo jeg setter pris på. Hadde det vært en av de andre, ville han nok ligget dårligere an. Han som kun har kommet med irettesettelser over gressklipping og sosialt samvær, den samme naboen som måker snøen over til min hekk istedenfor å holde den i sin hage. Hadde det vært han, ja da tror jeg tabbekvoten hadde vært brukt opp!