Og lykkelig? Fortsatt litt usikker. Var vant til å ha bil og nøt friheten ved å kjøre innimellom. Når jeg skulle gjøre praktiske ærend, besøke noen, dra på dans,kjøre små bilturer og få ny inspirasjon, eller ferie.

Og ung igjen. Fikk umiddelbart følelsen av frihet og letthet da jeg gikk fra bilopphuggingen. En ting mindre å eie og forholde meg til! Tar buss og kommer inn i gammelt dagdrømmermønster, nyter det!

Og avhengig. Heldigvis kan jeg låne bil om jeg trenger det, og det passer. Har en raus eksmann som villig låner meg bilen sin. Takknemlig for det! Og kan ellers leie bil om det skulle være behov for det. Må bare sette meg inn i hvordan det fungerer, komme meg til utleiested, og merker at jeg blir avhengig av andre. Også fordi jeg får sitte på til ting, blir hentet hjemme. Det er litt flaut, selv om jeg blir glad for det. Kunne gått dem i møte, så de ikke måtte kjøre ekstra!

Og miljøvennlig. Ved å droppe bil kommer de gamle tankene sterkere tilbake, ser tydeligere hvor mye biltrafikk det egentlig er i denne byen. Føler meg nærmere idealene om å være en bevisst samfunnsborger som tar vare på miljøet når jeg reiser kollektivt.

Og tålmodig. Det er mange forsinkelser på bussene. Det har jeg ikke forholdt meg mye til med bil, nå får jeg ufrivillige pauser ved å vente på bussen. Og dermed styrket tålmodigheten, for det er nok lurt å hvile i det, sånn er realitetene. Lærte meg forresten noen ganske innviklete dansetrinn da jeg ventet på bussen på Nesodden i min ungdom, og de sitter enda.

Og nostalgisk. Min farfar hadde aldri bil, men han kom seg rundt. Tok buss og tog og besøkte barn og barnebarn der de bodde. Han bodde ganske langt fra butikken, tok bussen når han handlet. Det gikk helt fint det. Og Guri, vår gamle nabo i Vats, hadde heller ikke bil. Hun fikk maten levert på døra, det gikk an før også. Mange hadde ikke bil i min barndom, det gikk bra. Folk levde mer lokale liv, kanskje, hadde muligvis ikke samme behov for større radius. Og de var uredde for å gå.

Og sosial. Du må forholde deg til folk på en annen måte når du reiser kollektivt enn når du kjører egen bil, i din egen boble. På fellesreiser er det mye å engasjere seg i av andres utseender, lyder, lukter. Nokså spennende egentlig!