Hvorfor må det fortsatt være sånn, at ledere går for krig? Løser konflikter ved å drepe hverandre og ødelegge så mye. Viser at de har makt ved å bruke x antall millioner på krigsmateriell.

Blir trist av det. Trist av å se eller høre nyheter, hvor virkeligheten er så lite oppløftende. Det kan virke som de store krigene vi mer eller mindre er en del av fører til at moralen daler. Volden sprer seg blant oss fotfolk også. Det er ikke så nøye. Ett liv til eller fra når blodet likevel renner. Eller kanskje det er håpet som svinner?

Jeg forstår det ikke. Kan ikke forstå det. Vil ikke heller. For hva er meningen med alt det kaoset? Kan vi ikke bygge opp samfunnet/ verden i stedenfor å rive den fra hverandre? De som vil krige kan heller krige mot forurensning og sult og nød, mener jeg. Være best i verden på å finne gode løsninger. Det er mye makt i det også. Og, det er mulig å sette dype spor, som kan gjøre deg relativt udødelig.

Har sagt det før og sier det igjen, trodde den konfliktløsningen var neandertalsk, den hvor vi slår hverandre ihjel istedenfor å snakke sammen. Det er ikke mulig å bli enige i alle konflikter, men det er mulig å finne kompromiss. For eksempel vil Grønland ha seg selv og ikke selges. Dermed får vi håpe Donald kan godta å være en venn som kan besøke og ikke må ta med makt for å eie.

Blant småbarn jobbes det mye med utfordringer som går på å dele, låne, vente. Og de må tåle et nei. At de ikke kan få alt de vil. Utrolig at de som regnes blant de mektigste i verden får gjøre som de vil. Når justisen ikke gjelder, og ingen rundt får stoppet dem, da skjer det mye rart. Som blir farlig. For alle. Ikke bare vi vanlig dødelige. Det fører ikke til et varmt og åpent samfunn. Om de nærmeste rundt deg smisker med deg for å være inne i varmen, eller frykter deg, da er det ikke ekte og solid kjærlighet.

Når skal de sterke damene komme på banen tro, med sin feminine kraft og verdier? Det er antydet fra flere alternative hold at det nærmer seg, og jeg gleder meg. Jeg liker menn, og menns krefter, men ikke den maskuline konkurransementaliteten eller hva det er, som er så destruktiv.

Nok mat, nok klær, varm seng og tak over hodet, vi burde være fornøyde med det. Og vi burde ikke være helt fornøyde før alle hadde det. Med fredelig og respektfull adferd mot hverandre.