Sitter foran vedovnen og nyter livet. Varmen. I dag skal jeg ingen steder, bare være her. Hjemme. Det føles som en enorm luksus. Ro og hvile.

Lillesøsteren min gikk nettopp, kom innom på et lite besøk i stad. Nydelig. Satt her sammen med meg foran flammene og pratet og lo litt, med kaffe og sjokolade, før hun skulle videre.

Og jeg kan bare sitte her, kjenne på varmen, høre på lydene fra vedovnen, kjøleskapet og vegguret her inne, noen trafikklyder og fuglekvitter der ute, og bare være.

Leser og lar tankene føre meg litt hit og dit, før jeg tar pauser. Titter litt på planter med grønne blader som skinner litt i lyset, støv  og bilder. Det er godt å være hjemme.

Skal jeg bli her eller skal jeg flytte? Leker litt med tanken innimellom. Ser meg rundt og kjenner at jeg bare blir her. I allefall en god stund til. Det er ikke noe som haster. Har alt jeg trenger, og trives med det. Selv om jeg kan føle meg litt lost i Østfold. Fortsatt. Etter alle de årene. Og jeg tenker at jeg kan dra tilbake dit jeg kom fra, om jeg tenker sånn. Det er ingen som har bedt meg komme hit, det er ingen som holder meg tilbake. Jeg er fri.

Fri til hva? Det er sannelig ikke så enkelt med frihet. Det gir en masse valg, og hvordan tar jeg stilling til det? Har alltid veid for og imot, og det er vanskelig når jeg vet hva jeg har og ikke hva jeg får. Det er trygt å velge det jeg har, iallefall nå. Verkstedet er en fin arbeidsplass, og det er liv laga, nå, så da har jeg valgt. Og i dag har jeg fri. Fri til å gjøre akkurat det jeg vil. Som i dag er å bli sittende inne i gyngestolen foran ovnen og bare være.