På vei til jobb ble jeg stoppet av en av sirkusartistene. Hun var veldig opprørt. Hadde funnet en skjære med brukket vinge, og forsøkte å ringe veterinær. Kom til norsk svarer, så jeg hjalp henne å ringe.

Hun gråt – over skjæren. Jeg ble rørt av det, samtidig som jeg kjente på hvor kald jeg var. Hun og mannen oppbevarte den i en eske, så jeg fikk hilse på den. Den var søt, tittet på meg. Klart det var synd på den!

Veterinæren ville bare avlivet den. Forklarte at det var det beste for den. Trodde Fuglehjelpen trolig ville gjøre det samme. At slike skader er veldig belastende for fulgen.

Hadde jeg vært hjemme i Frankrike ville jeg tatt vare på den, åpnet hun med å si, og selv om sirkuset skulle dra videre ville de nå ta den med seg. Hun søkte på hva skjærer spiser, og skulle kjøpe mat til den.

Da jeg gikk videre kjente jeg på en respekt for henne – dem, og undret meg litt over hvor kynisk jeg var selv. Det var jo et lite liv som satt der helt hjelpesløs. Ville jeg tatt vare på den om det var jeg som fant den?