Det blomstrer ute – skinnende gule blomster på den store busken utenfor stuevinduet. I blomsterbedet lyser det gult fra påskeliljene. Løvetennene har også begynt å titte fram, med sin blendende vakre farge.

Inne er det også gult, både påskekyllinger og tulipaner lyser mot meg i alle sine gulsjatteringer. Bananene i fruktbollen er i godt selskap.

Fargen gul symboliserer blant annet vitalitet og varme, lys og håp. Kan det være noe i det, at vi blir optimistiske av alt det gule om våren? Jeg kjenner på optimisme og glede, og liker å være omringet av gult. Med størst effekt på denne tiden, litt tidlig på våren. Om et par tre uker vil jeg erfaringsmessig ha blitt lei av fargen, og trekke mot andre farger og inspirasjon.

Det er litt interessant, synes jeg, hvordan gult påvirker. Den intense tilstedeværelsen i årets første møter, og hvordan den går fra intens glede til mer matthet. I lengden blir det for mye.

Betyr det for mye håp og varme? Er jeg egentlig mer av en nedstemt kald fisk? Jeg skriver dette med ironi, for jeg vet at fargene som kommer også representerer gode følelser som gir mye lykke og styrke. Akkurat nå er det gult som råder, og jeg holder meg i fargebadet uten grønn badehette.