Hverdagsfilosoferte rundt arbeidsbordet i kveld igjen, over temaet et godt liv, og med invitert innleder. Det var interessant. Han kom med gode innspill, og nyanser over temaet.

Og, vi var en bra gjeng, som spriket litt i alder og innfallsvinkler. Det gjorde det spennende, fikk litt å tenke på da jeg dro hjem.

Hjem til et hus jeg liker, en stemning jeg liker, med inventar jeg liker. Det slår meg hvor mye jeg er glad for, i det som for meg er et godt liv. Takknemlig over alt det gode livet mitt byr på.

Under kveldens samtale nevnte jeg at jeg ofte tenker at jeg har et godt liv. Jeg føler det også – opplever at jeg er heldig. Men, noen dager føler jeg ikke at livet er godt, selv om det tilsynelatende er likt. Dette interesserer meg – hvorfor kan opplevelsene svinge sånn – og hvordan?

Det er klart svaret ligger inni meg, handler om følelser i bevegelse. Kanskje et tomrom, kanskje et minne, sorg eller savn. Selv om svarene finnes der slutter det ikke å fascinere meg! Særlig når jeg sitter som nå og kjenner på dyp ro og glede over det hele virker det fjernt at jeg kan bli desperat (om jeg tar i litt) over det samme i morgen.

Selv om det er naturlig og menneskelig at vi tar det vi har for gitt, må jeg si jeg har blitt mye bedre på å stoppe opp, og se på det jeg har. Og takke. Livet. For, det er utrolig å tenke på at det i alle disse 56 årene har vært mat på bordet, en tørr og varm seng og krype ned i, varmt vann i dusjen, hele klær og sko. I tillegg til relativt bra sosial moral i samfunnet, frihet, valg, likestilling. Har både familie og venner jeg kan og vil være sammen med, i tillegg til kvalitetstid alene. Har skaperglede og er nysgjerrig, har humor og musikalitet.

Nok om det. Har blitt kortere, krympet 2 cm i det nye passet, og er spent på hvordan det vil se ut om 10 år og neste pass. Til slutt blir nok det gode livet her komprimert til en lykkepille.