Leser om hvordan vi lever her oppe i nord, hvordan vi ligger helt oppe i tet hva gjelder forbruk. Og jeg blir flau! Veldig flau. Hvorfor er vi så enkle? Tror vi virkelig lykken er materialisme? Sitter inne en junikveld fordi det ikke frister å være ute. Fordi det er kaldt, vind og regn i luften.

Selv om verden er stor og folkerik, tror jeg vi kan takke oss selv litt, for at sommeren ikke er mye å skryte av. Det kan selvfølgelig bli mange gode sommerdager også, vi har jo mye å ta av, men tenk om alle våre grådige kjøp på Temu er med å påvirke dagen og været. Vil mye heller gå barbent i gresset i en gammel kjole enn å strutte her inne i en ny. Strutte og furte. For, når vi lengter etter sommer er det ikke dette vi tenker på. Akkurat som de i Syd-Europa ikke lengter etter de hetebølgene de utsettes for om dagen.

Ny istid var noe skummelt jeg hørte eldre folk snakket om da jeg var liten en gang på 70-tallet. Tenk om det utvikler seg til det. Et islagt ødeland hvor vi har nye kjøkken og nye bad, store tvskjermer foran flotte sofagrupper.  Hvor kanskje alt av puter og tepper matcher og er en oppgradering fra i fjor. Serviset er akkurat det vi ønsket oss, bestikket likedan.

Skohyllene bugner i en vegg av walk-in klesskapet hvor det fortsatt er plass til noe mer. Noe mangler alltid, det vi har er ikke akkurat rett. Håndklær og sengetøy er også noe en aldri får nok av. Innbydende lekre tekstiler som gjør kroppsvask og søvn ekstra forlokkende. Går jeg ut fra.

Jeg drømmer visst, og dømmer, for jeg er motsatt skrudd sammen. Så lenge håndklær henger sammen gjør de nytten, så lenge sengetøyet er helt, likeså. Det er forresten enkelt å fikse når et dynetrekk blir litt hullete… Jeg ser at det ikke er lekkert, men jeg mistenker at jeg sover like godt om natten. Jeg er ikke like fri og glad hver gang jeg kler på meg fra min heller tilfeldige og velbrukte garderobe, men når dagen skrider fram har det mindre betydning. Så lenge det kjennes varmt nok og komfortabelt.

Forbruket mitt er ikke ekstremt høyt, det har gått sport i å sette små avtrykk lenge. Men, det er en kunst å unngå bruk av plast for eksempel, ser at søplesekken fylles opp av plastavfall hver måned. Og strømforbruket er nokså høyt. Bor og jobber i gamle hus, noe som ikke er optimalt for miljøet. Inneklimaet innbiller jeg meg er ok, men det gjelder å tenke utenfor boksen. Altså huset.

Nå har jeg hatt høyt nok forbruk på ord her, kjenner jeg, får ta litt oppvask og fortsette det eventyrlige livet.