Jeg har hørt om uføre men hva med rådføre? Kan kjøpe en eldre bil nå. Til en bra pris. Og på avbetaling. Da kommer de sigende – alle disse tankene og spørsmålene for og imot..

Trenger jeg bil? Nei, men ja. Jeg savner friheten ved å ha en bil, større mobilitet, mer bevegelse. Tenker at det til og med er enklere å dra på fine skogsturer. Kanskje bare i jakten på fordeler.. Jeg husker hvor fri og lettet jeg følte meg da jeg kvittet meg med forrige bil, og har bare snyltet litt på eksmann i løpet av året uten bil.

Spør jeg ekkoet må jeg passe meg vel. “Skal jeg kjøpe bil eller ikke? Ikke. Ikke.” “Skal jeg ikke kjøpe bil eller kjøpe? Kjøpe. Kjøpe.”

Det er en eldre bil. Nettopp EU-godkjent for 2 nye år. Men, ut fra erfaring er jeg jo litt redd for at det kan bety noen dyre verkstedbesøk i denne perioden. Som vil bety en dyrere bil. Og penger som må gå til bil istedenfor morsommere formål. Eller nyttigere. Huset hadde trengt stell. Men det stellet koster uansett for mye til at jeg bare kan betale det uansett, så det overser jeg til jeg har vunnet den millionen eller to.

Så, hva gjør jeg? Dette tilbudet står ikke lenge. Flere som er interesserte i en Saab stasjonsvogn med hengerfeste og takgrind. Den ser pen ut og er god å kjøre. Kanskje det ikke er noe å lure på? Kan fortsatt ta tog og buss og være miljøvennlig når det passer. Så var det det da, vil det passe om jeg har bil? Det er lett å være egoistisk, tenke på det enkle livet bilen gir. Komme helt til døra etter en sen utflukt for eksempel, i stedet for å gå i nesten 20 minutter i mørket. Og kanskje kulde og regn. For det er det som ligger foran oss, og ikke akkurat lokker. 

Mens jeg drodler ned her nærmer denne rådføringen uten andres innslag seg ferdig. Tror avgjørelsen er tatt, og at det blir nye kilometer bak rattet.