Ikke for å skremme deg, men jeg ble nesten tatt av tanketrollet her. Rett etter ferien i januar. Da alt virket helt håpløst. Nesten. Iallefall økonomisk. Trollet fikk meg til å tro at jeg hadde dyttet meg til ytterste grense. Og så var det bare trollskap. Ikke noe å ta på alvor.

For livet det ruller og går videre, og det går fint. Nok mat på bordet, nok arbeid som gir nok inntekt. Det blir ingen snarlig nedleggelse av bedriften, for det går rundt! Jeg ble så blendet av de trolske tankene at jeg et øyeblikk trodde håpet var ute, enden var nær.  Og så gjelder det bare å tenke nye muligheter og løsninger, med blikket langt fram. Ikke rett ned i januargropa. Den virker egentlig for dyp hver januar. Til det nærmer seg slutten av måneden, og alt flater ut. Heldigvis.

Det er jo ikke noen hemmelighet at livet som skomaker står et stykke fra læreryrket, også økonomisk, men da jeg gikk til jobb i dag kom jeg på hvor mange ferier og reiser jeg faktisk har hatt etter at jeg begynte å jobbe i verkstedet. Til og med en tur til Boston har det vært de siste 5 årene. Og med det peker jeg nese til trollet og gidder ikke skremme meg opp mer. Det går fint dette her, og gir livet nok mening.