Hørte noe interessant på radioen i går eller dagen før, som gikk på menneskelig utvikling. Vi er i følge en eller annen forskning voksne først rundt 30, og i ungdomsfasen fra ca 9. Neste merkbare utviklingstrinn når vi ikke før oppi 60-årene, før en eller var det to trinn kommer hyppigere de siste tiårene.

Dette fikk meg til å spisse ørene, syntes det var spennende! Ble overrasket over at overgang til ungdom skjedde så tidlig, og at vi holder oss i samme spekter fra 30 til 60. På en måte ikke veldig overraskende heller. Har stadig observert de som er noen år eldre enn meg, og vært overrasket over at de er like umodne. De har rett og slett vært for unge enda. Blir spennende å se hva de neste 20 årene vil gjøre. Med dem, og med meg. Før jeg aner det beveger jeg meg inn i neste fase selv.

Utvikling skjer vel både passivt og aktivt, vil jeg tro. Ser jo hvordan kroppen utvikler seg eller forfaller, alt etter hvordan man ser det, uten at jeg aktivt bidrar. Da tenker jeg på ledd som blir stivere, hud som får en annen tekstur og med ulike flekker, hår som gråner osv. Dette er jo noe jeg ikke kan styre, selv om trening og mat selvfølgelig kan gjøre prosessen langsommere.

Den åndelige eller personlige veksten tenker jeg umiddelbart at vi kan påvirke i større grad. Men, ved å tenke litt lenger er det noe som bare skjer her også. Nysgjerrighet, utålmodighet, energi – det er flere ting som bare endrer seg med tiden. Og det er ikke negativt. Naturlig vil jeg mene. Ting kan ta mer tid og mindre må oppleves med årene. Det er mange erfaringer i en eldre hjerne, plass til mindre nytt rett og slett.

Det er fascinerende å tenke på, utvikling. Vi er nok den arten som grubler over disse tingene, selv om det er lett å se at vi følger andre arter nokså parallelt, men i ulikt tempo naturligvis. Vi er nok kodet til ulike tempi ut fra forventede levealdre. Blir litt lettet over å kjenne på tilhørigheten til naturen, altet.