Det er så rart å være med og arrangere noe, for det meste mindre arrangementeter. I forkant er det en rekke ting som skal tenkes igjennom, planlegges, forberedes og gjøres. Like før “det braker løs” oppleves det som nokså hektisk, og tar det meste av fokus.

Under selve arrangementene er det lett å være på toppen av bølgene på en måte, ri avgårde i stemningene, og være litt på utsiden eller en observatør av det som skjer. Morsomt, fint, og mye glede, uten å være helt i det.

Etterpå er det godt å roe seg ned, rydde opp og gjenskape opplevelsene. Kjenne på det gode som skjer når mennesker møtes. Noe som kan virke som tilfeldigheter kan være noe større.

I dag har det vært ny vernissasje i verkstedet. De to utstillerne kjente ikke hverandre, og ved første øyekast virket det som de hadde nokså ulike uttrykk i arbeidene sine. Det viste seg at de egentlig hadde mye felles, med ord og kalligrafi, selv om hun ene ikke hadde med slike bilder til denne utstillingen. Fargene kommuniserte med hverandre, og det vil bli nok en spennende periode med mye liv på veggene.

Det samme oppleves gang på gang, med disse utstillingene. Ren hverdagsmagi. Jeg liker det.

Nå for tiden er det mest disse vernissasjene jeg arrangerer. Da aner jeg ikke hvor mange som kommer, eller hvem, og hver gang har det blitt bra!

Tidligere elsket jeg å arrangere kvinnelige likørselskap. Det var private arrangementer i hjemmet. Da hadde jeg bra oversikt over hvem og hvor mange som kom, og kunne forholde meg til personer når jeg holdt på med planleggingen. Det som var hovedprosjektet da, var å bake kaker. Gode og gjerne fete kaker med krem. Og sikre at likørutvalget var bra, kjøpe inn ulike flasker. Ofte hadde jeg lagt inn en oppgave for kvelden, som kanskje ikke ble tatt så alvorlig for gjestene som arrangøren.

Barnebursdager har det blitt en del av med tre barn. Det har vært både gruing og gleding i forkant av disse. Det har hatt med alder å gjøre, hvordan barna har hatt det i gruppen sin på tidspunktet, tidsplanen rundt jobb/farens jobb, og litt økonomi. Hver gang har det vært en del å forberede, hektiske timers fest og rolig avslutning etterpå. Tror det stort sett var vellykket, at den som skulle feires følte seg vel etterpå. Og eldre.

Nå er ikke det så viktig lenger. Å bli feiret, for å føle seg større etterpå. Eldre. Vet jo at det fortsetter, men det er ikke målet. Om jeg feirer er det for å samle folk jeg liker og ha det hyggelig, og så er bursdagen påskuddet. Men, liker bedre å arrangere noe frittstående – uavhengig av alder og fokus på at andre skal feire meg. Liker å feire andre, så fortsett med det, dere som liker det!

Nå er det middag som er neste ut her. Middag for 2. Sen søndagsmiddag. Det blir bra det.