Hver dag står jeg opp med et mål for dagen, at jeg skal gjøre noe som gir resultater. Det må være resultater! I grunn har jeg ikke reflektert over det, bare lever etter denne sannheten. Så, i det jeg er oppe av senga er motoren startet, og jeg kan utrette noe som vil gi mening. 

Hva som skal vurderes som resultat er variabelt. Det være å bake noe, ta klesvasken,  ha en god samtale med noen, spille piano, lage et eller annet med hendene, trene, gjøre innkjøp, lese bok eller fagartikler, rydde, le, danse. Uansett hva det måtte være leter jeg etter resultater, og de er avgjørende, for å måle min verdi. 

Uten resultater er jeg verdiløs. Sånn opplever jeg det. Ved å være, er jeg verdiløs. Det må bevis til, og det får jeg kun gjennom å gjøre. Hvordan skal jeg kunne elskes av et annet menneske så lenge jeg ikke gjør noe? Hvem kan like noen uten verdi? 

Ved å oppdage dette tankemønsteret og forstå det, iallefall til en viss grad, ble jeg litt skamfull. Jeg har jo innredet huset mitt etter dette prinsippet, stuen innbyr lite til avslapping, jeg forakter tanken på å ligge på sofaen å bare hvile. Sløsing av liv. Så sofaen vår er en liten toseter. 

Denne åpenbaringen har gjort meg godt. Det skal kjøpes inn en divan eller sjeselong, som innbyr til ro. Til kos og velbehag. Jeg synes ikke andre er verdiløse om de unner seg avslappet nytelse og ro, på tide å taksere meg på nytt. Og ungene mine. De fineste jeg vet om. De må få nyte livet uten evig mas fra en motorisert mor. 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.