Helgen er nettopp blitt historie, og med den fulgte ulike gleder. Godt å merke at de sitter i kroppen og sinnet.

Det første jeg vil dele er bilturen med kjæresten min, det er alltid så fint å være på tur med han. Mye å se langs landeveier i Østfold og Värmland/Dalsland. Mens vi sitter der og nyter naturen vi passerer gleder vi oss over å se livet som leves, og livet som har vært. Første mål for turen var å stoppe i  Töcksfors og drikke kaffe. Kaffestedet jeg ble introdusert for var en sann glede, og kaken jeg spiste likeså. Dette blir unektelig et stamsted når jeg er på de kanter.  Kan dessverre ikke fortelle navnet på stedet, siden jeg ikke husker det, men deler et bilde.

Det stoppet ikke der, vi satte kursen videre sørover, og passerte Vårvik kyrka, som jeg tidligere hadde hørt om. Sveriges vakrest beliggende kirke. Legger ved et bilde av denne, for å glede dere. Tenk, her rodde man til messe fra alle kroker av innsjøen, og mang et bryllup har nok ført lystige lag i prammer tur/retur gudshuset.

Gleden over å være sammen utdyper jeg ikke videre, men dans vil jeg si noe om. Det har vært mye dans på lørdag. Først danset jeg meg gjennom et kurs, med balkandans. Følelsene det vekker i meg er så intenst glade, kroppen jubler. Når musikken får leve gjennom meg, uttrykke seg i hvert lem, da lever jeg. Stemningen var god, vi var en gjeng som frydet oss sammen. Lykkelig nok var det dansefest på kvelden, så det ble flere timer i ekte glede, med utveksling av smil som sitter igjen på netthinnen.

I går kjørte jeg hjemover langs Bohuslän – kysten med en flott dame. Igjen var det timer med sterke opplevelser av naturen, badet i vinterlys, som varierte mellom sol og kraftige byger. Samtaler om livet, undringer rundt det å være menneske/kvinne opptok oss. Takknemlig slo gleden inn, gleden over å være til. Beriket av opplevelser, følelser og naturen kan en ny uke komme, jeg er klar.