Akkurat da jeg trodde at nå skjer det, nå skal jeg starte skomakerverksted, så gikk det ikke. Og jeg var iferd med å bli dyster. For, hva går det an å gjøre i livet, bortsett fra å drive sitt eget skomakerverksted?

Jeg fikk en telefon, fra en entusiastisk og hyggelig mann med et småbruk. Se det, jeg kunne få jobbe der, ute i dagslyset, blant trær og sauer, i vakre omgivelser.

Så, nå er jeg verken ulykkelig eller opprådd med hverdagens dont, men graver i jorda med glede. Faktisk glad for å være ute i sola og høre på fuglekvitter, isteden for inne i et mørkt verksted med slipemaskiner og støv.

Så forunderlig kan livet være, og så fantastisk.