Livet er nå. Her og nå. Ikke hva andre gjør på andre steder. Ikke hva som skjedde i går eller skal skje i morgen. Nå er det bra.

Jeg sitter her i gyngestolen og kjenner at det er godt å sitte her. Smågynge litt mens ryggen hviler. Hører musikk i hode som får meg til å gynge i takt. Det føles bra.

Fuglene kvitrer der ute, og en motorsykkel kjørte nettopp forbi. Det er vår i lydene. Vår er bra.

Dagslyset er her fortsatt. Solen skinner på trærne rett utenfor stuevinduet. Det lyser i gult fra blomstene som begynner å titte fram på grenene. Gule blomster i kveldssol, det er bra.

Pusten strømmer gjennom kroppen, litt ekstra nå som jeg tenker på det. Av en eller annen grunn er det lett å holde pusten, og når jeg husker på den, og den får strømme fritt, da er det bra.

Hånden som skriver (og sikkert den andre også) er dekket av tørr hud. Vårens hender. For huden blir alltid spesielt tørr på hendene om våren. Et jevnt drag som ikke svir eller klør, bare litt sandpapir, og har stor glede av fuktighetskrem. Og det har jeg. Det er bra.

Jeg er sulten. Det romler i magen. Jeg skal straks steke meg et egg. Og spise meg mett igjen. Så heldig er jeg. Livet- det er bra.

Om jeg bare kunne leve etter det jeg skriver. Sitter og spikker, hører på Piazzolla mens tankene flakser og flyr. Mener fortsatt ideene er gode, de om her og nå.😉