De siste dagene har ei venninne og jeg hatt utstilling i et galleri i Gamlebyen. Det var riktig ærefullt å skulle være med på det, og iveren var stor før første dagen. Vi ordnet og styrte, var spente og forventningsfulle.

Det kom ikke mange innom, enda solen skinte, og det kokte av folk i de gamle gatene. Vi tenkte at det ville bli bedre, og mannet oss opp til neste dag. I fem dager.

Men, etter nok en stille dag fant vi ut at nå er det nok. Vi lengtet ut i solen og varmen vi også, lengtet etter friheten på fridager. Så, etter en tankevrimmel bestemte vi oss for å la samvittighet og trofasthet fare, vi ga oss to dager før planlagt tid. Det er ingen skam å snu.

Takknemlige over å være denne erfaringen rikere. Det er ikke lett å være to helt ukjente amatørkunstnere i et kaldt og bortgjemt galleri, selv i påsken.