I går fylte jeg 51, og det ble en lykke. Tanken på det i forkant var litt sånn: ikke noe poeng, stress å se at et år går så fort, ingen ting å feire, bursdag betyr ingen ting for meg – bare et vestlig skapt fenomen. Og så våknet jeg opp nokså tidlig, som vanlig, og bestemte meg for at det ville bli en bra dag. Sola skinte og vi skulle få besøk, noen ville komme og feire meg. Det var hyggelig!

Etter som morgenen skred fram kjente jeg mer og mer på takknemlighet. Det var flere som sendte meg hyggelige meldinger og ringte, fordi de hadde lyst, fordi de tenkte på meg. Og, at det betyr at jeg er et år eldre gjør da ingen ting. Det er jo en del av det å leve, dagene, ukene, årene går. Og tiden er fyllt med mye godt, mange fine opplevelser og mennesker. Gleder.

Jeg så fram til å få besøk. Siden mars da koronaen tok over hadde vi ikke hatt noen gjester her inne. Nå ble det viktig for meg å ordne i huset og bake en festkake. Lage istand litt mat. Og kjenne på gleden.

Å merke endringen i meg selv, at jeg var positiv endret også noe i de rundt meg, merket jo hvordan mine negative holdninger hadde bremset mine barns entusiasme. Naturlig nok. Da de sto opp i går tok jeg imot deres gratulasjoner, tok imot kjærligheten de ga meg. Selv om jeg var litt husmorstresset..

Det ringte på døren, og der sto det to venner med store smil, flagg, kake med lys, blomster, ballong og sang for meg. For en hyggelig overraskelse! Det var en glede å sitte sammen i sola og prate og le sammen, drikke kaffe og spise kake. De hadde med gaver også, selv om gleden over at de kom var gave nok. Så heldig jeg var!

Rakk en rask runde med støvsugeren og litt mer ordning før de kom, min yngre søster og niese. Det var så fint å se dem, og så fint at de ville komme. Hun har alltid ønsket å feire meg, min yngre søster, og jeg har ikke alltid klart å ta det imot. Det er jo fantastisk hyggelig av henne. En vakker gave! Hun hadde også med blomster. Til hagen. Og urter. Og enda var det mer.

Maten ble til slutt klar, med langtidsgrilling siden jeg ikke er noen habil grillmester, og vi satt samlet rundt bordet. Så godt det var å sitte sammen igjen, rundt bordet med gjester. Smil og latter, og praten. Merket hvordan jeg hadde savnet det. Magien som oppstår med mange i huset. Vi endte opp med en venn til rundt bordet i løpet av kvelden, så livet var litt tilbake til normalen.

Det er bare å glede seg over lykken. Over å høre til, være en del av livet som går, ta imot det livet gir. Vite at det er der alt sammen, bare jeg velger det. Samfunnet blir gradvis mer åpent igjen, det kan jeg også bli. Åpen for lykken. Den ligger her rett foran meg. Og jeg takker alle som bidro til gleden i går. Ny dag – nye muligheter.

.