Klemmer seg fast og holder meg tilbake, enda jeg ikke har tid. Det er så mye jeg skal rekke, og tiden går bare fortere og fortere. Setter jeg meg ned foran tv’en går det fort timer, da er det tiden som klemmer, holder meg fast så jeg nesten ikke kommer meg i seng.

Eller, kanskje jeg bare gir tiden skylden. Skylden for at jeg tidvis har lav arbeidsmoral. Tillater meg å sitte ned og bare glo. Mens sekunder og minutter galopperer av sted. Hjelp!!

Da jeg var i Dublin en gang fant jeg denne klokken – bare måtte ha den. Mange ganger om dagen passerer jeg den, og blir minnet på at tiden flyr. Og da tar jeg ofte vingene fatt, og surrer omkring. Noen ganger veldig målrettet og tilfredsstillende, andre ganger inspirert av fluen.

Så hva er det jeg skal rekke hele tiden, kan du undre, og det er ikke rart. Jeg vil skape noe, lage ting. Fordi det gir meg ro og glede. Og så ordner og fikser jeg, i forsøket på å være en god mor og husmor. Både i huset og hagen. Men aldri er det nok, jeg ser alltid mer som skulle vært gjort. Det kan hindre meg fra å gjøre noe, annet enn virring. Jeg vil utvikle meg og lære, vil tenke for meg nye tanker, og vokse som menneske. Og selvfølgelig må jeg holde meg fysisk aktiv, være i form. På toppen av det hele hører jeg at det er viktig å slappe av. Når skal jeg rekke det uten å få dårlig samvittoghet for alt det andre som skulle vært gjort?

Det er enklest å slappe av når jeg er sosial. Derfor har jeg en tendens til å velge å være sosial nokså ofte. Det igjen kan bety at jeg egentlig er ganske lat og avslappet, siden jeg velger bort hagearbeid, enkel oppussing, husvask, lange sykkelturer.

Nå er det nydelig vær ute, og frodig gress i hagen. Så for å få en deilig tilfredsstillelse skal jeg straks ut å klippe gress og gjøre litt forefallende utearbeid. Mens tiden sikkert løper videre. Det gjelder å finne rytmen, så vi kan løpe i takt.