Eller mangel på matlyst, kunne jeg heller skrevet. Hva er det for et overskuddsfenomen eller luksusproblem jeg står ovenfor? Vi spiser stort sett middag hver dag, og ofte har jeg glede av å variere. Men nå er det vanskelig. Inspirasjonen er borte, alt virker litt kjedelig, bare noe vi må. Spise altså.

På vei hjem fra jobb går jeg forbi mange restauranter, og selv nå er mange åpne, og det sitter gjester der og spiser. Jeg ser hvordan de koser seg med fylte tallerkener, men lite frister. Og jeg undrer meg, hva er det som gjør at maten ikke vekker begjær?

Det er mye dårlige nyheter om dagen, om korona og restriksjoner, vaksiner og sykdomsstatistikker, i tillegg til de dystre forholdene i Gjerdrum. Selv om jeg ikke tror det, kan det være det påvirker matlysten. Lysten på mat er glede, vitalitet, sansebegjær. Ubevisst kan det hende samvittigheten tar kontrollen, for hvem er jeg til å leve et lettsindig liv i disse dystre tider..

Her i huset lider vi ingen nød, det er varm mat på bordet hver dag – om vi ikke spiser sushi eller liknende, og vi er mette. Selv med laber matlyst kaster vi ikke mat heller, så rett som det er tar jeg to porsjoner. Neste prosjekt blir vel nok en gang å klare å ta av et par kilo. I koronaens og matleihetens tid. Dette forunderlige livet.