Her får Petter Hepsø det virkelig fram, den følelsen jeg har om dagen. “Jo, takk , det går bra. Full kontroll. Livet er i balanse.”

Spørsmålet som lurer er hvor lenge, hvor lenge klarer denne apen å stå sånn? Egentlig ikke så mye å lure på kanskje, siden det er en solid skulptur, men om det overføres..

Hvor lenge kan livet oppleves som det gjør nå? Hvor opplevelsen av å styre egen tid dominerer, og morgenene ikke er stressende selv om det er hverdager og arbeidsdager. Tyngdepunktet er flyttet, og mye svever. Men det er ikke et fritt svev, det er et svev i stram giv akt, hvor svevet er med og balanserer.

Det er en balanse mellom tid og penger, av og på, intro- og ekstrovert. Lek og alvor vil jeg si, vil jeg mene, men der er jeg ikke. Det er blodig alvor. Jeg tør ikke å slippe til leken, da tror jeg det tipper. Men, skal jeg holde balansen må leken slippes til. Så der svever jeg. Kanskje på tide å bytte arm snart, eller stå litt på hode?

Uansett er det bra. Ja, det er bra nå.