Nå om dagen kjennes det som jeg flyter godt i strømmen, at det er medgangstider. Det er en deilig lett opplevelse som jeg ønsker meg bare mer av.

Dagene er fylt av arbeid og forpliktelser som jeg tar på største alvor. Og ved å gjøre det innser jeg at jeg gjør det for min egen del, tar meg selv på alvor, og blir stolt. Det nærmer seg en balansegang mellom tung og lett.

For å ha det lett, som en motivasjon, må jeg ha noe å glede meg til. Jeg lager meg dermed bevisste mål å se fram mot. I verkstedet dreier det seg mye om nye utstillinger, fordi det skaper liv og spenning. Det er helt utrolig hvor ulikt lokalet blir med de forskjellige utstillingene. Deilig å ha muligheten til å bade i de flotte fargene og uttrykkene fra forskjellige kunstnere. Forhåpentligvis vil dette etablere seg mer og mer blant publikum også, så de kommer innom vårt lokale og titter.

Tid er en relativ ting, for dagene flyr, stort sett viet til arbeidet. Men, noen sekunder sniker seg sakte avgårde, de gangene jeg står med kunder og venter på betalingsterminalen. Etter jobben forsvinner tiden. Kan nesten ikke referere noe av hva som skjer på kveldene (og det er ikke fordi det er for privat til å dele), da bare renner den ut. Og høydepunktet er å komme seg i seng, bre dynen rundt seg, sove.

For å ha et fullverdig liv skal man, har jeg hørt, ha overskudd til privatlivet sitt, fritiden. Det skulle ikke forundre meg om jeg klarer å komme dit igjen. Det kjennes iallefall bra nå, som jeg er i medgang.