Den følelsen, som en åpen og solrik bakgård. Innbydende, her kan mye morsomt skje, og det vil det også. Bare ikke akkurat nå.

Og så er det akkurat nå som er nå. Vente kan en gjøre. Bare la solen skinne og kjenne at det varmer er en mulighet. Lete etter noe spennende inne blant de grønne og frodige plantene eller i grusen. Kanskje ligger det noe gull blant all gråsteinen?

Kumlokket ligger der, med åpning til avgrunnen, som en påminnelse. Men, ikke noe stress, det er vakkert dekorert og godt lukket. Gidder ikke titte ned der. Ikke nå.

For nå – nå skinner sola. Varmen omgir nesten hele den åpne plassen. Godt med luft. Godt med plass. Til å være i dette nå.