Jeg var inne på YouTube i dag tidlig, for å finne musikken til en gresk dans. Jeg fant ikke den rette musikken og dansen, men kom over mange viktige uttalelser fra Einstein. Det var en fin start på dagen.

En klok mann, denne Einstein. Et av sitatene har jeg på kjøleskapet : ” Livet er som å sykle. Du må bevege deg for å holde balansen”. Han uttalte fine ting om kreativitet som jeg trykket til mitt bryst, og bare husker skyggene av nå. Lite viktig, det var nærende, og det betyr noe.

Vel inne på YouTube ble jeg ledet til nye fristelser, så fikk med meg en oppbyggende video fra en Kenneth, som jeg har fulgt gjennom flere meditasjoner. Han sa noe fint om å være bra nok, noe om hvordan det som har skjedd har skjedd, og det får vi ikke gjort noe med. Gi mer faen. Livet er her og nå.

Dro til jobb med et beriket indre, og i godt humør. De var viktige for meg disse ordene jeg fylte opp med. Følte på en tilfredshet, og takknemlighet. Livet er bra det, med alle sine små finesser.

Startet arbeidsdagen med kaffe og radio. Fikk laget et par tøfler og reparert datterens sko før oppdragene tok over. Kanskje ikke den mest produktive dagen i verkstedet, men absolutt innafor. Hun som snart kommer inn og starter med showrom var innom og så på rommet, ivret rundt, og jeg fortsatte på omorganiseringen av lageret. Det blir bra dette her. Noe nytt. Verkstedet kommer liksom litt nærmere meg og fyller meg mer. Ved denne endringen blir jeg mer bevisst og tar mer eierskap til det som faktisk er mitt. Etter jeg ble alene i verkstedet har jeg fortsatt å forholde meg til det som Roy sitt, som det var da jeg startet opp.

I morgen er en ny dag hvor jeg kan fortsette der jeg slapp, gleder meg. Før jobb kan jeg hente fram noen bra ord igjen, fóre sjel og ånd og møte dagen med fornøyelse. Leve livet! Livet ruler! Selv om det blir en dag til ettertanke også, min eldste kusine skal begraves. Dessverre har jeg knapt møtt henne i voksenlivet, enda hun var en herlig dame. Minner om latteren og humoren hennes, stemmen, de vil nok være der i morgen, som de har vært de siste dagene. Liv som leves, liv som ender, det fortsetter å være noe høytidelig og litt dramatisk. Unaturlig i det naturlige. Det gjelder å sette pris på nå.

Og natten sniker seg fram som det tydelige nå. Søvnen og drømmene lokker på meg. Ingen grunn til å stå imot. Mørkt ute og i krokene inne, så godt å falle til ro.