På jobben har jeg oftest på radioen, og i flere uker nå har de snakket om julestemning. Bare jeg hører ordet kan jeg bli litt irritabel. Hvorfor skal det hauses opp sånn, hva er det vi kaver sånn etter?

Hvert år kommer julen, alltid 24.desember, og hele måneden er det snakk om den. Vi skal fylles av lys og varme, kjærlighet til hverandre, og det skal helst vises gjennom gavmildhet. Og da er gaver viktige. Jo større eller snarere dyrere gaver vi gir, jo bedre er det. Selv om det kanskje er i ferd med å endre seg litt. I år har jeg noen skoreparasjoner inne, som må være ferdige før juleaften. Det er gaven, og de som får det har ønsket seg det. Supert for mange av oss det. Solidarisk gaveønske.

Får jeg julestemning av å flikke sko som skal pakkes inn til jul? Ikke akkurat. Men, jeg merker at jeg får det av å lage litt jul rundt meg på jobb, det er 3.gang nå, så det begynner å komme noen tradisjoner inn der. Og, det kan virke som tradisjoner er med å skape julestemning. Vi skrur oss på.

Her smetter jeg inn dagens skryt eller stadfesting, vi har bakt pepperkaker i kveld, så nå lukter det deilig bakst i hjemmet. Og med den lukta kommer det litt julestemning. Bare å se formene av menn og koner, engler og griser, det gir meg gode følelser. Det blir bra i år også, det blir en fet høytid og noen kilo ekstra som jeg tar bort igjen. Bare vet det, fordi jeg elsker alle de deilige smakene i jula.

For å møte frykten for lengsel og sorg skal jeg straks se en julefilm her, og komme i julestemning. Overflatisk og amerikansk, kanskje, like fullt er det mye å glede seg over og fråtse i, både musikken og kjærligheten som går igjen. Det er alt jeg ikke har, på sett og vis, som det grønnere gresset hos naboen. Jeg har mye fint jeg også, som julekaker i bokser nå – og lufta er fyllt med den deilige odøren.

Må bare smette inn at jeg endte opp med å se danske Den tiden på året, og her var det mer skyggesider og realitet som preget filmen. Kan absolutt anbefale den, en kompleks komedie med mye under overflaten.