Å våkne, kjenne at kroppen ikke føles uthvilt, ingen plikter venter, men mange ønsker, den følelsen. Da er det fristende å snu seg rundt, trekke dyna over hode og lulle seg inn i  dagdrømmer som kan gå over i nye drømmer, mer søvn. Allikevel gjør jeg det ikke. En ny dag har begynt, og den må leves. Så, hvordan motivere seg? “Ny dag – nye muligheter” kan funke, også mantraet “en får kara seg opp”, som min farfar sa. Det gir meg positiv energi, og vekker nysgjerrigheten. Aner jo ikke hva som kan skje. Etter å ha sjekket Mobilen har det ofte dukket opp noe utenfor meg selv, som trekker i en eller annen retning, postkassen også. I dag hadde visittkortet kommet, som ga meg et lite oppstrammende hint. Og jeg har blitt oppringt. To ganger. Snakket med folk som ville meg vidt forskjellige ting. Igjen har det skjedd noe med meg, en minnet meg på å stramme opp/strukturere meg, en annen minnet meg på å tro på meg selv. Skyene letter, solen titter fram. Det er bare noen sider igjen av boken jeg leser mens jeg gråter, gresset kan klippes i dag, det blir spennende med en eksperimentell utekonsert etterpå, og kanskje får jeg middagsbesøk.