I dag skulle jeg gjøre tre ting, var planen. Først klippe gress, så montere ferdig en dukke, for så å sykle en tur til ei venninne. Dagen er snart på hell, jeg har klipt gresset. 

Det har seg sånn at jeg traff en nabo da jeg akkurat hadde startet med gressklippingen.  Vi har knapt nok snakket sammen gjennom vinteren, så det var mye å ta igjen. Sto og hverdagsfilosoferte sammen i sikkert en time.

I løpet av samtalen ble jeg meget bevisst på hvor ustelt hagen min egentlig er dette året, har nedprioritert den. Dermed måtte jeg luke litt, flytte et par planter, rydde. Oppdaget at rampen til boden var råtten, så lagde like godt en ny av en gammel trapp.

Den gamle trappa var virkelig solid bygget, jeg svettet og slet med demonteringen i timevis.  Det gikk heldigvis til slutt,  så det ble ny rampe.

Uheldigvis var jeg litt klønete, og slo brekkjernet opp i panna mens jeg holdt på, fikk et lite kutt som blødde, og en kul. Dermed ble jeg mer forsiktig, og ikke så rask. Og merket meg tiden som gikk..

Dukken må bli ferdig i dag, for jeg skal vise den fram om to dager, og må vaske/shine opp huset i morgen, siden det kommer 4 på overnatting. Her er det mye støv for tiden, føles litt ugreit å introdusere det for gjester.

Venninnen min, kan jeg ofre henne? Jeg tror ikke det er det jeg vil. Å være sammen med henne får meg til å le masse, og det trenger jeg.

Nå skal jeg bare spise litt is og drikke kaffe før jeg går til dukkearbeidet, og kanskje sjekke innom facebook da, kan jo hende det har skjedd noe. Det har jeg forresten også sudla  med i dag, bare sjekket nettet. Til stadighet. For jeg kjenner at jeg lengter etter den supre svensken jeg kjenner, og må sende litt meldinger innimellom. Det må jeg bare!