Hvor er det optimale mellomrommet mellom motivasjon og fokus, slik at arbeidet blir mest effektivt? Det er lett å kjenne på ulike typer distraksjon, som gjør arbeid lite effektivt. Det kan dreie seg om husarbeid, skapende arbeid, hagearbeid eller jobben..

Nå er det sommer, solen skinner, og det er deilig ute. Hva passer vel bedre da enn å gjøre hagearbeidet? Besøk av en venn, sitte på verandaen og drikke kaffe og snakke om de store temaene i livet, det passer bedre. På en sommerdag med fri er det nok tid, tid til å bare være sammen. Men, hva med hagen da? Den vokser til, ser rett og slett ikke helt presentabel ut, og er langt fra der jeg ønsker den. Har ikke en gang rukket å så gulerøtter, og venter jeg stort lengre blir de klare til vinteren. Jeg får bare innse det, jeg er ikke driftig hagearbeider denne sommeren. Selv om jeg har lyst til å holde på. Jeg har nok ikke lyst nok, eller så er det fokuset som er litt for spredt utover.

Skapende arbeid, det gir meg dyp tilfredsstillelse. Det i seg selv er en motivasjon. Å sitte med bra musikk i rommet, brillene på, og riktige emner i hendene, det gir meg tilstrekkelig fokus til å gjøre jobben. Men, så er det dette som plutselig skjer, jeg må bare sjekke mobilen om jeg har fått en hyggelig melding, eller bare kikke litt på noen bilder, stresse litt om jeg ikke har fått melding, eller bli sittende å lengte. Da mister jeg fokus på oppgaven, eller motivasjonen til å skape noe, og det gjør at effektiviteten går ned. Jeg kjenner meg opprevet innvendig, energien sprer seg som et stjerneskudd, lite driftig.

Jobben er også vekslende, ikke for det at jeg er så mye på noen fast jobb for tiden, men når jeg er det kjenner jeg på øyeblikk som fungerer helt topp. Fullt fokus, tilstedeværelse, motivasjon, og seier. Jeg er driftig, jeg utretter. Men, så skjer det en eller annen distraksjon, som at noen vil ha en kaffepause, slå av en prat, tanker eller drømmer som dukker opp, og vips, mindre effektiv. Det er spennende å kjenne på det, tenke over mysteriet, for det kjennes som et. Hvordan kan jeg oppnå langvarig driftighet? Tror det ville gitt betraktelig bedre resultater.

Med husarbeid er det selvfølgelig annerledes, der har jeg funnet løsningen. Det er bare å innta en meditativ holdning, og det går som en lek. Eller, deler av arbeidet da, det meste registrerer jeg at jeg hopper over. Når jeg er i min egen hverdag/ mitt eget liv, tenker jeg ikke over det, men idet det kommer besøk tar jeg på andre briller, og ser mangelfull vasking osv. Da blir jeg flau, og tyr noen ganger til halvhjertede skippertak, for andre ganger  å tenke meditativt eller stort på det. Med knusende ro. Men, en driftig husmor kan jeg ikke skryte på meg at jeg er, motivasjonen er ofte laber, fokus like så. På dette området må jeg nok justere en god del på  faktorene for å finne det ideelle skjæringspunktet som gir et effektivt resultat.

Så , hva vil jeg med et slikt innslag, bortsett fra å sette tekst til fotografiet? Jeg vil røske tak i meg selv, skjerpe meg, slik at jeg får opp produktiviteten. Nå svimer jeg rundt i ørske, og får igrunn ikke kommet igang med noe. Eller, noe og noe, en klesvask står og går, oppvasken er ryddet, et hyggelig besøk har nettopp dratt – vi fikk snakket masse om viktige ting, jeg skal opp og spikke nå, og forhåpentligvis klarer jeg å skape noe jeg kan stå inne for når jeg ser det igjen i morgen.

Oppfordring til den eventuelle leser, prøv å finne ut hvor du har det ideelle rommet mellom motivasjon og fokus, hva får du utrettet da, hvordan har du det når du befinner deg der? Mitt svar er at jeg føler på en sterk tilfredsstillelse, tilstedeværelse i livet, og jeg er driftig. Litt sånn indre buldoserkvinne kanskje…