Denne uken er det mye som skjer, med avtaler her og der, slik at dagene blir oppstykket. Det gjelder å huske når og hvor ulike ting skal skje, og hva som skal forberedes, mentalt eller fysisk. Det fører til stress, i forkant blir jeg forstyrret av at noe snart skal skje, og etterpå bruker jeg tid på å evaluere det. Sitter igjen med en opplevelse av å være uvirksom. Alt foregår gjennom ord.

Ta dagen i dag, f.eks. Hadde en avtale 10, som ble forskjøvet til 10.15. Fra jeg sto opp 7, og til jeg skulle dit kom jeg ikke i gang med noe skikkelig, bortsett fra å avtine kjøleskapet – som var på høy tid, vaske opp og reflektere over egen kommunikasjonsform. 

Etter møtet ble jeg sittende en stund med notater, kjenne på følelser, grave litt i selvet, før jeg var klar. Da gjorde jeg litt forefallende innkjøp på vei hjem, før kjøleskapet ble vasket, maten var tilbake på plass, og tilfredsstillelsen erkjent.

Hva så da? Klokken var ikke mer enn drøyt 13, og jeg hadde lovet å hente det ene barnet, slik at det rakk aktivitet, tross lengre skoledag grunnet utflukt, kl.15. De knappe to timene gikk med til å lete etter noen viktige papirer – skulle videresendes etter møtet, det ene fant jeg ikke. Lette mer og mer frenetisk der jeg mente det burde være, har fortsatt ikke dukket opp, enda jeg utvidet søket…. Det gikk bra,  fikk jeg til svar, etter at mangelfull mail var sendt. Og jeg kunne sette meg og lese i svensk lånt bok. Rolig. I et kvarter. 

Nå er barnet på rett sted, til rett tid. Middag skal være klar før det andre avkommet skal på jobb, etter at det første er kommet hjem, med nyinnkjøpte dansesko som bare selges her i byen i dag. Vår årlige luksus: dansebutikken kommer fra Oslo og selger utstyr ved oppstart av nytt skoleår.

Alt er vel og bra, men hvor ble denne dagen av? Jeg er så sliten, vil bare sove, men tror ikke det løser noe, holder meg våken. Det er fortsatt mange timer igjen, uante muligheter står fortsatt i kø. Og i morgen er det onsdag.

2 thoughts on “Dagene som bare forsvinner

  1. Alla dessa dagar som kom och gick,
    inte visste jag att det var livet.

    Sånn er det. Vel verd å reflektere over av og til.
    Kjenner meg godt igjen 😉

    Like

  2. he he, mine dager føres opp og forsvinner i lister. Jeg vet ikke hvordan jeg hadde kommet meg igjennom dagen uten en liste!

    Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.