Jeg har tatt meg den frihet å bruke bilde til Tonje Tejera, for å illustrere den magiske opplevelsen på fredag. Mine bilder ble ikke på langt nær så beskrivende. Vi var på Nesodden, og fikk se dette paret danse. Hun som en dukke i smykkeskrinene noen av oss kanskje har hatt, med bra balanse oppå den store ballen/kula. Danset rundt og rundt, og ble innimellom fanget opp av den høye mannen dere ser. Det var utrolig hvordan synsbedraget tidvis fikk oss til å tro at hun var liten. Når hun holdt han i hånden og snurret under armen hans, f.eks.

Ved hjelp mannet jeg meg opp og snakket med dem etterpå. Da fikk jeg vite en del om hvordan dukken var laget, og at den veide 27 kg! Nokså avansert å bevege den, lett å tippe over ende, om bevegelsene ble for store. Tyngdepunktet var over hodet på spilleren. Materialene som var benyttet var mye gjenbruk. Jeg ble gira på å prøve ut noe liknende hjemme. 

Historien her var nokså sparsommelig, det hele gikk ut på at de danset, til 4 eller 5 forskjellige låter. Det var bra musikk, en vals, en tango, en salsa,  disco. Det som slo med var hvordan det magiske i det visuelle var altoppslukende, det holdt.  Og etterlot en lengsel i meg, sånn kan man også leve! Danse med dukker.