Jeg var så glad, gira, spent. Følte at nå var livet på gli. Apetitten var enorm. Så skjedde det, noen kom borti bryteren. Lyset forsvant. De lette følelsene forsvant. Som et vagt minne. På en to tre var mørket over meg igjen. Det jeg hadde jobbet sånn for å komme meg ut av. Tilbake er følelsene av at jeg ikke klarer noe, i allfall ikke ordentlig. Jeg klarer ikke å slappe av, klarer ikke gjøre noe, er trøtt, og vil gi opp.

Det jeg ikke forstår er at det er så lett å bryte ned, mens det er så vanskelig å bygge opp. Hvor er lysbryteren? Jeg vil så gjerne få på lyset igjen. Det var så godt å bade i det.

Merker at jeg ikke er så mørkredd lengre, jeg aner allerede et håp om å finne tilbake til det lette. Depresjonen skal ikke få overtaket denne gangen!

2 thoughts on “Lysbryteren

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.