Det er søndag, hviledagen. Dagen som hviler, eller dagen vi skal hvile på. Det er mange av oss som benytter dagen til å være ute i naturen, gå en lang tur, sykle eller løpe. Er det fortsatt hvile? For min del er det hvile, fordi jeg unngår å løpe. Så lenge jeg dropper det klarer jeg å hvile. Merker hvordan tanker og følelser får ro ved å være langs sjøen og i skogen, som i dag. Gikk på Hvaler, i  vakre omgivelser, med to flotte damer. 

Dagslyset henter fram livsgnist. Vekker trangen til å oppdage detaljene i øyeblikket. Dette kan jeg huske, og ta med meg inn i skumringen som nærmer seg. Tenne lys, og gi næring til tilstedeværelse.

Legger ved et bilde av det vakre bordet jeg ble buden til i går kveld. Det var med ærbødig glede jeg satte meg ned, og følte meg privilegert som gjest. Takk.