Klokken nærmer seg 8, så jeg vet det er morgen. Ved å se ut blir jeg usikker, fordi det er stille og mørkt der ute.  Fuktig og mørkt, synes jeg hører sengen rope på meg. Lokke med lun og varm dyne.

Jeg står imot,  selvfølgelig gjør jeg det. Nå er det onsdag, og før dagens timeavtale er det mye å gjøre. Dessuten har jeg da moral. Oppe om dagen, i seng på natten.

Det å bryte med natten kan være vanskelig, og det er det i dag. Jeg var i Sør Europa da klokken ringte kl.6.30, og var på en stor flyplass. Vi var mange fra rundt omkring i verden som hadde vært på et kurs sammen, noen av oss skulle reise hjem, mens andre skulle bli lengre. Det var så mye vi skulle si før vi dro, og det var så vanskelig å skilles. Dermed oppsto det forviklinger,  bagasjen var sjekket inn, men ikke vi. Flyavgang nærmet seg, og det var problematisk å komme seg gjennom sikkerhetsklareringen. Endte opp med overfylte busser mot ventende fly, og noen som jobbet for køkultur. Tror det endte der, men følelsen av å være på reise lever videre.

Det er så inspirerende å være på kurs med mange som er interessert i det samme, synes jeg. Minnene fra internasjonal  folkedansekurs, internasjonalt lærerkurs og dukkemakerkurs surrer gjennom hodet, og jeg lengter etter nye opplevelser. Så lenge viljen er der vet jeg at nye slike opplevelser vil komme, og kan igrunn bare glede meg! I kveld er det dans i Borg, og det blir en liten reise i seg selv. I ett med musikken. Omgitt av smil og damer, og den viktigste mannen.