Det regner og blåser ute, rett og slett lite fristende å bevege seg ut, så jeg blir inne. Og reiser. I drømmer, fantasier og minner. Jeg innrømmer gladelig at jeg er inspirert etter gårsdagen. Da var vi nemlig på rundreise i Romania, på klubbkvelden i Borg internasjonale folkedansklubb.  To av våre engasjerte og dyktige medlemmer, Lilly og Wenche, lærte oss danser fra ulike områder av landet, fortalte historier og viste ulike drakter. Det ble en morsom og variert tur, fri for stresset det kan være å fysisk forflytte seg rundt, på gruppereise.

Med denne reisen friskt i minne, været ute, og datoen i dag, beveger jeg meg ut på nye eventyr. I dag er det 17 år siden sønnen min inntok verden. Det var en spesiell dag for oss som var berørte. Jeg ser for meg timene før han kom, hvor jeg brukte mye sang og bevegelse for å komme meg gjennom riene. Bevisstheten om den lille som sakte nærmet seg luften og livet var med meg, og gjorde opplevelsen så vakker. Det var også ubeskrivelig å få han i fanget, og se inn i blikket hans. Hvor kom han egentlig fra? Denne perfekte lille gutten. Han bar med seg sin mystikk, som ga meg et religiøst støt. For en reise!

I natt var jeg på sydenferie. Der var det soling, bading, setting og venting, som jeg forbinder med slike ferier, når vi reiser familier sammen. Barn i ulike aldre, voksne i ulike aldre, og selvfølgelig mange ulike behov som skal dekkes. På reisen i natt hadde jeg ingen ønsker og behov, og litt sånn pleier jeg å forholde meg til denne typen ferier. Kaffe og is er et behov hos meg, også vann, men det er vi mange om å dele, så det byr på lite konflikter. 

Da foretrekker jeg reiser alene. På egenhånd er jeg fri. Da kan impulsene styre, hensynsløst. Det skjer ikke noe vilt, men jeg kan gå til høyre i et kryss, om jeg føler for det, uten å måtte begrunne det. Jeg kan sitte på en benk å glane. Være lenge i en kirke eller på en utstilling. Hoppe over mat, om jeg ikke gidder å spise, eller spise uten å tenke på pris. Det blir ikke så dyrt alene. Høre på gatemusikanter. Legge meg tidlig. Jeg reiser lite alene, men mens jeg skriver dette merker jeg at det er noe jeg kan gjøre mer. Reisene jeg har tatt alene dukker opp, og følelsene manes fram. Eventyr!

Nå om dagen reiser jeg mest i mitt indre. Målet er å finne meg selv. Det er ganske interessant,  ser noe her og noe der, som jeg kan samle på, og nærmer meg svaret. Dette er en luksusreise, som kun er de privilegerte forunt. Hadde jeg bodd i en annen del av verden hadde ikke denne billetten vært å oppdrive. Her fråtser jeg som en annen diva, bader i meg selv, som et spaopphold. Det gjelder å være til stede, bruke tiden, ikke bare ligge på senga å se serier på tv, eller sitte i baren med fine drinker. 

Ute blåser det. Regnet har sluttet. Her inne er det lunt og godt. Dagen er godt i gang, jeg får skru av den tven og komme meg opp av senga. Skulle du være i tvil – dette er metaforisk, selvfølgelig er jeg oppe og kledd, men på tide å fortsette reisen.