Nytt år med nye hverdager skulle være den sikre start på å gjenoppta gamle rutiner. Men, hvordan kan dette unngåes? Det er ikke om å gjøre å skli rett inn i de gamle rutinene, tror jeg. Jeg har begynt å lure på hvor mange av de gamle rutinene jeg egentlig trenger. Å pusse tenner hver dag, vaske hender etter dobesøk, spise frokost, legge klær og andre ting på rett plass i skap og skuffer, slike rutiner avskrekker ikke så mye. Da er det verre med de som hemmer meg, som rutinene med å sjekke sosiale medier, flere ganger i timen kanskje. Tankene som går på repeat,  uten å gjøre annet enn å holde en viss struktur, negativ. For, det er tanker om at jeg ikke får jobb, ikke passer inn, ikke kan noe godt nok osv, de er rutinepreget, dukker opp hver dag. Og de gjør ikke noe for meg, hjelper meg ikke framover.

Må jo ikke framover. Kan godt gå til siden, i ring eller i dusjen. Burte faktisk velge det siste nå, siden jeg har trent og sitter her og blir kald. Men, nå vil jeg være en utbryter fra rutinene, så jeg venter, sitter og registrerer at det er litt ubehagelig.  Det må være bra, forandring skal merkes, har jeg lært.

Søtsuget tok overhånd igjen, og for meg er det litt unntakstilstand. Sitter med den kvalme numne følelsen i kroppen, og noe tilfredshet, siden godteskåla ble tømt. Det ble rydding og orden. Det er enda mange appelsiner på fruktfatet,  hadde jeg vært helt vill, hadde jeg gått løs på dem. Men, der er Jeg mer tilbake i rutine livet igjen, nøyer meg med en om dagen.

Etter å ha fundert litt over dette, og uten gode ideer, ser jeg at det kan være like greit med en del av de gamle rutinene. De er tross alt positive, en del av dem, og vil automatisere dagene mine.  Får snu på det, åpne armene og ta imot de gamle rutinene inn i det nye året, inntil videre. Dusjen får være en start, en varm en.