Det har blitt februar, og etter en stund nå har jeg fått beina på jorda: det er fortsatt vinter. Om morgenen er det 15°C i stua, og isen ligger tykk på vinduene på de parkerte bilene i gata. Lyset er hvitt, og plantene er krydret med iskrystaller.

Dammene i skogen ligger og lokker med is. Grå og klar stålis. Men ingen har dristet seg utpå enda. Den kan være tynnere enn den ser ut, så en kuldenatt til, eller to , får vi vente. Skøytene henger klare, og snart skal lengselen forløses og vi kan skli rundt på den fine isen. Vende blikket innover og tro vi er isdronninger. I det minste gleder jeg meg til det😁

Imens sitter jeg inne med tykk ullgenser og ser på kalenderen. Det er bare begynnelsen på februar, og jeg er i Norge. Alt er som det skal være. Det er kaldt, kulden gjør litt vondt, ergo det er vinter.

Forrige ukes lureri med varm sol og fuglekvitter var ikke vår. Nei, langt ifra, det var bare en sjekk på om hormoner og forventninger fortsatt er i kroppen. Og, takk og pris, alt var der, kunne tines opp igjen.